Tvangstrening eller treningsglede?
Alle blir vi med ujevne mellomrom påminnet om alle de gode argumentene og grunnene for å trene. Og jeg skjønner godt at denne massive, positive strømmen av "du MÅ trene slik og sånn fordi" er til å både spy og dø av. At faktisk mange mister motet av alt det maset. Vi skal se sunne og slanke ut, ha god helse, ha en god jobb, pleie vennskap og familie, delta på de riktige og viktige sosiale og kulturelle begivenhetene. Ha de riktige tingene og nyeste mote, dra på de kuleste feriene, ha det ryddigste og hjemmekoselige redet og jeg vet ikke hva. Og jeg er egentlig sikker på at det jeg skal si nå, om løping og trening, egentlig gjelder for alle disse masepunktene.
Runners World Norge sendte meg nylig et nyhetsbrev der et av hovedpunktene var "9 grunner til å løpe", og en uke eller to tidligere sendte de meg en spørreundersøkelse der de blant annet spurte meg hvorfor jeg løp. De lister opp styrker brusk og skjelettet, redder huden, gjør deg smartere, reduserer angst og forbedrer hørselen. I spørreundersøkelsen kan jeg velge mellom slikt som "jeg løper for å holde vekta nede og formen oppe". Da jeg var hos PT for et år siden var også han interessert i hva som var mine grunner for å trene, ønsket om å bli tynnere og mer "fit" syntes å være det han forventet av svar fra meg.
Hva skjedde med å trene fordi man rett og slett liker å trene? At det å løpe gjør meg glad og lett til sinns, at jeg trenger løpinga for å lufte ut dagens stress og mas. Er det virkelig en så sær grunn? Selvsagt setter jeg pris på at treninga gir meg mulighet til å nyte mer god mat og snop, uten at det synes. Selvsagt digger jeg å være i god form, fordi det gjør at jeg mestrer hverdagen bedre og jeg liker å løpe fort (Hey, alt er relativt!!). Og like selvsagt liker jeg å kunne treffe løpevenner på trening og konkurranser. Men, jeg vet ikke om jeg hadde giddet hvis jeg ikke samtidig likte å trene. Jeg kunne jo også gått på café for å treffe venner, eller spist mer grønnsaker og mindre snop (yeah right).
Men, er det ikke smartere å fokusere på hva vi liker å gjøre, og hvis vi ønsker å starte noe nytt fordi det har gode helsegevinster - så fokuserer vi heller på å prøve å like det, heller enn å bare strebe etter resultatene? Joda, vi må også gjøre ting som ikke er morsomme og spennende, ting vi rett og slett ikke liker. Men, trening (og andre ting det er lurt å gjøre fast) er det verdt å forsøke å bli venn med. Uansett utgangspunkt. Så gjør deg selv en tjeneste, fokuser på å like det du gjør - fremfor å plage deg selv gjennom den ene grusomme og harde økta etter den andre. Med mindre du skal vinne OL medaljer da.
Derfor skulle jeg også ønske at oppslagene som overstrømmer oss heller fokuserte på hvordan vi kan omvende og hjernevaske oss selv, til å like de tingene som er bra for oss. I stedet for det evige maset om alle de riktige tingenen vi bare må gjøre for å leve lykkelig og lenge. Siden du ikke finner dette i hverken damebladet, treningsblader eller avisene skal du få mine tips. Helt gratis og uforpliktende. Selvsagt.
- Kom deg ut! Fokuser på at du er altfor mye inne gjennom dagen og at du syns en time i vind, sol eller storm er oppfriskende. At du gleder deg til å komme ut, om så bare for en halvtime. Og at inne blir mye bedre etterpå. (Du er på en måte vanntett).
- Se deg rundt. Om du løper langs vei kan du studere grøftekanten og blomstene der, eller autovernet og alle de som sitter på rumpa i en bil. Løper du i marka burde tips være unødvendig. Uansett, se opp og rundt. Se på sola, skyene, stjernene, fjellene og trærne. Drøm deg bort og la tanken din få gå helt fra a til å.
- Bruk klær og sko som på en eller annen måte gjør deg glad. Enten om fargene er crazy eller snittet er perfekt, eller om de bare er nye og freshe, det spiller ingen rolle hva som gjør det. Finn noe du føler deg vel i og som du har lyst til å bruke, ofte.
- Kjenn hvordan hjertet slår og kroppen jobber, kjenn hvordan pulsen endrer seg i nedover og oppoverbakkene. Kjenn hvordan foten din treffer bakken og hvordan du svinger armene. Kjenn hvordan du flyter bortover, sakte eller fort, spiller ingen rolle.
- Tenk på hvor heldig akkurat du er som kan bruke kroppen din på denne måten. Så heldig du er som har en funksjonell kropp og et hverdagsliv der det å komme seg ut er et gode, og ikke et must for å sanke mat eller redde sitt eget liv.
- Forsøk å finn en makker eller tre. Lettere sagt enn gjort, men ikke vær redd for å spør andre som du vet løper på jobb eller i nabolaget. Det verste som kan skje er at de sier at det ikke passer. Eller at de sier ja, og myrder deg i et skogholt. Så mye for et sunt og langt liv liksom.
- Variér. Ulike distanser og tempo, underlag, hvem du løper med. Sko, klær, musikk. Ikke løp den samme runden hver gang, men hvis du virkelig bare har en eneste en - så bytt i alle fall på hvilken retning du løper den.
- Kom gjerne med innspill på hva som mangler i listen min!
Hvis ikke dette hjelper deg innen 2 måneder er du på feil spor. Prøv sykling, rulleski, klatring eller crossfit i parken og skogen. Eller noe annet. Ikke gi opp, din pasjon er fortatt uoppdaget:-)
Og hver økt er ikke en fest. Forresten.
Dette innlegget er en slags oppfølger til trening etter tannpussprinsippet.
