Strengt tatt er dette forrige ukes tall. Men er man i London sitter man ikke på hotellet for å blogge. Man går Oxford og Regent Street på langs og på tvers, spaserer gjennom Covent Garden og Chinatown, ser det lille huset kalt Buckingham P eller noe sånt. Man trasker på museum, vandrer over Tower Bridge, ser på Big Ben og Westminster, leter etter den hemmelige perrongen mellom spor 9 og 10 på Kings Cross.  Alt dette gjør man for femtenåringen man er tante til, som fikk Londontur i konfirmasjonsgave. 

I tillegg legger man selvsagt inn en egotrip også. Tross alt. Det fins alltids et løp å løpe. Denne helga kunne jeg velge mellom tre ulike i London og falt ned på det som lå nærmest hotellet: 10 k for Crohns i Hyde Park. Uhøytidelig og ikke særlig stort, et såkalt Charity run. På tunge sightseeing og shopping bein - men flat og fin løype ga fin pers! 

Rights: JBA Photographer.  

Rights: JBA Photographer.  

Stilte meg i fremste rekke ja. Jeg gjorde det tenk.  Perser ikke bakerst vettu. Må liksom ville perse, det går ikke med mindre man prøver 110%. Fremste linje - da legger du lista fra start, ikke sant?

Løp jevnt og fint, superdisiplinert. Holdt en tredjeplass blant jentene etter at startrushet hadde gitt seg. Fokuserte på å få hofta frem, brystet frem og i slikt som hindrer at jeg faller sammen og løper som ei kråke. Jeg fokuserte på å bruke armene godt og jeg fokuserte på positive tanker.  Jeg var altså bare så flink!!

Dessverre så var ikke arrangementet akkurat helprofft sånn løpsmessig, så løypa er for kort.  (Det er charity run, målet er å samle inn penger og få oppmerksomhet - det greide de!) Spørsmålet er bare hvor mye for kort. Det står liksom ikke bare om pers, men om det store sub45 spøkelset. Polar sier at jeg løp på 4:31 i snitt på de nsten ti kilometerne. Endo sier 4:32. Uansett er det altså pers, men det er troligvis ikke sub45. 

Ingen grunn til å henge meg geipen vel?

Ingen grunn til å henge meg geipen vel?

Tredjeplass blant jentene, og de to foran var ikke mer enn 10-15 sekund foran heller, det er kult!

Og Londonturen var selvsagt kjempebra. Fikk meg masse fint nytt løpetøy fra adidas store på oxford street :-) Og til frokost spiste jeg belgiske vafler og black pudding.

 

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor 44:22 er ukas tall må du ta deg en bolle.