Noen ganger
Noen ganger må man bare komme seg ut, i kveld var en sånn kveld. Først halv ti var jeg ferdig med det meste av utpakking og rydding etter Trøndelagshelga vår - og jeg var zombietrøtt etter ungenes kveldsshow på barnashotell på Øyer i går. Og tro ikke at sen innsoving betyr sen oppvåkning. Alt for mange grinete unger på det hotellet der, neste år tar vi pensjonistfløyen.
Derfor var jeg stolt og fornøyd med meg selv da jeg skiftet til løpeskjørt, trøye og løpesko i kveld. Bare fem kilometer sa jeg til meg selv. Helt rolig. En sånn løpetur som ikke øker formen eller forbrenner noe som helst, den bare rydder i hue og kroppen verker mindre etterpå. Som sagt så gjort. 5 kilometer i 6 blank tempo, en helt nydelig sommerkveld i Oslo.
"Kan du noen steder bedre ha det enn i Oslo nå på sommer'n når de stressa folka alle er forsvunnet til Mallorca, eller sitter i en ferjekø ved Lavik?"
Lillebjørn har helt rett han.
Men, etter 5 kilometer i 6 blank bestemte jeg meg for å øke tempoet til fem blank - og jaggu var det ikke fart i beina å! Så, da ble det både en hvileøkt uten mening og en liten tempoøkt med mye mening, og det sågar i leggetida. 40 min ren løpelykke. Men nå får det være nok nattestyr, på tide å lukke øynene:-) I morgen er det atter en ny dag - og den begynner nok også tidlig.
