Galoppen i Maridalen

Startnummer til st.hansgalloppen vant jeg på SRM for en måneds tid siden. Og selv om jeg har deltatt på løp i Oslo siden 2003 el 2004, så har jeg aldri deltatt på denne før. Ingen spesiell god grunn til det, bare mange små!

Men nå var det i alle fall dags for min debut, ikke at jeg aldri har løpt rundt Maridalsvannet før altså. Tilfeldighetene førte til at jeg faktisk løp omtrent samme løype for 2-3 uker siden med Anja. Feil løpsretning riktignok og heller ikke partiet til og fra start/mål - vannet. Men jeg følte i alle fall at jeg hadde tålelig god kontroll på hvor vi skulle og hva som ventet.

Jeg hadde meldt meg på kort løype, men valgte å bytte til full distanse som er ca 14,5 km da jeg hentet startnummeret. Jeg var litt usikker på hvilket tempo og sluttid jeg skulle legge opp til, for ikke bare er distansen litt uvanlig - det er også en relativt kupert løype.. Men jeg bestemte meg hvertfall for at jeg kunne tillate meg en rask start, da det går jevnt nedover første kilometer.

Som tenkt så gjort, klokka peip på 4:11(!) Her fikk jeg litt å tenke på. «Det var kanskje litt mye møllers tran Siri?» Så da roa jeg meg ned et hakk, eller fem. Så på den neste kilometeren føyk det folk forbi. På den tredje kilometeren kommer Marit syngende og utbasunerer et eller annet om at det er nå det gjelder. Dama løp skogsmaraton for en knapp uke siden, og sa høyt og tydelig før start at hun skulle ta det helt rolig i dag. Løpere er noen snålinger altså! Og det er sterkt korrelert med hvor langt de løper. Det fins selvsagt mange unntak her, i tillegg til meg.

På kilometer 2-3 løp både Ingunn og Marit forbi meg, samt en bul dame i gult. Men så tenkte jeg at nå er det jo snart bare en mil igjen, så nå kan jeg vel prøve å få start på motoren igjen. Og den virka faktisk. Tok igjen både Marit og Ingunn mellom km 3 og 4 tror jeg, og antok de la seg på hjul. Ingunn løp lettere opp bakkene, mens jeg løp bedre nedover. Siden vi etter passering 4 kilometer hadde mer nedover enn oppover dro jeg i fra Ingunn (Hadde ikke kontroll på hvor mye/lite underveis). I dette partiet løp jeg forbi to damer til hvis jeg husker rett, en svaksynt/blind som imponerte meg med høy fart ned bakkene, samt en dane med TRY på ryggen.

Ved passering Brekke, ca 6 km, får vi litt drikke og jeg ser nå flere jenter foran jeg kan jobbe meg nærmere. Rett etter drikkestasjonen løper jeg forbi to menn som tidligere i løpet snakket om hvor mye snegler det var da de løp forbi meg. Jeg tok det med et smil, fordi det var virkelig mange snegler etter regnværet, og de kommenterte da de passerte at det selvsagt ikke var meg de snakket om. Jeg måtte likevel gjøre de oppmerksom på at de nå, ved 6,5 km, ble passert av en snegle.

Jeg følte det fløyt lett og fint her på vei mot Akerselva. Tar innpå den gulkledde BUL-dama og plutselig er også hun passert. Brått er vi også kommet oss til Maridalsvannet og må starte på den drøye stigningen opp til den fine turveien på østsiden av vannet. Her gikk det trått, men det gjorde det for flere, jeg mener jeg tok igjen to nye damer oppover disse bakkene. Da jeg hadde tatt igjen den siste helt på toppen, så jeg ingen flere damerygger foran meg.

Nå ventet noen relativt lettløpte kilometer, og selv om det fortsatt var ca 6 km igjen, begynte jeg å se lyst på det. Mitt opprinnelige tidsmål på 1:20 (hadde seriøst ikke peiling på hva jeg kunne få til) så ut til å bli ganske lett match. Jeg passerte vel halvveis på ca 35 min, så da satte jeg et nytt mål: 1:10 - det skulle kunne gå, da jeg vurderte andre halvdel til å være litt lettere enn første. Men jeg hadde ikke sjekket tiden min eksakt halvveis, så visste ikke om jeg lå foran eller bak skjema - bare at det burde være realistisk med en tid på 1:10-1:12

Det var forøvrig helt nydelig å løpe langs østsida! Solnedgang og blikkstille vann. Hva mer kan man be om? Det var bare så fint! Hadde jeg hatt mobilen med tror jeg kanskje jeg hadde stoppet for en bildebonanza! Det var helt magisk uansett.

Bilde fra en løpetur i 2017:-)

Herfra og inn tok jeg bare igjen en mann, men ble også selv tatt igjen av de to mennene jeg sist passerte ved Brekke. Jeg greide å henge på de to ganske lenge, men de var bedre både på flate strekk og oppover. Men jeg hadde de 50-100 m foran meg de siste seks kilometerne, og det var god hjelp i de ryggene. Jeg lå egentlig helt perfekt til, så og hørte ingen som nærmet seg bakfra, hadde fritt leide og god plass samtidig som jeg hadde en viss kontakt med ryggene foran. I en periode ved ca 3 km før mål tok jeg innpå en mann, men han fikk plutselig ny giv ved ca 12 km og fikk opp farten.

De siste kilometeren først langs asfalten gikk ganske greit, men det var tungt å løpe opp forbi ruinene og så mot mål. Jeg følte aldri jeg kunne sette inn ekstra krefter, det gikk liksom på det jevne uten den helt store spruten. Det var en drøy siste kilometer, men til slutt kom jeg endelig inn i målområdet. Har aldri vært glad i omvei rett før mål, denne var heldigvis av det kortere slaget!

I mål kom jeg hvertfall, på tiden 1:10:50, som holdt til andreplass i klassen og niendeplass totalt blant damene. Litt usikker på hva tiden liksom kan omregnes til på f eks 10 km, jeg var 6 minutter bak Heming i mål, på Sentrumsløpet var jeg drøyt 3 min bak - det dobbelte nå tyder på at jeg burde kunne løpt kanskje 1 min raskere? Selv om jeg sys jeg takler den varierte løypeprofilen godt, så er jeg nok ikke på mitt sterkeste når det er såpass mange oppoverbakker. Følte heller ikke at jeg hadde dagen eller noe toppgir inne. Føltes mer som en sånn helt normal slitedag.

Litt Strava facts!

Uansett: Veldig fornøyd med innsats, tid, plassering og løpet. Hyggelig ramme rundt løpet og en utrolig fin trase. Kjentfolk var det også flust av! Håper å komme tilbake om et år😊 Anbefaler DEG å bli med! Les Kondisreportasjen her

Etter målgang var det vafler på Maridalen skole. Til og fra løpet hadde jeg haik med Kristin - som jeg kjenner fra SRM og som bor ganske nært meg. Alltid veldig hyggelig med felles transport. På hjemveien måtte vi begge sette på setevarme - den korte turen fra skolen til parkeringen var overraskende kald for svette kropper! Men vi var enige om at det hadde vært en flott kveld:-)

Men nå er det Gaustadløpet som gjelder! Som arrangør.